Denniz Pop – mannen som gjorde Sverige til en popstormakt
- Ronny Bergersen
- for 1 døgn siden
- 6 min lesing
Han het egentlig Dag Krister Volle, kalte seg Denniz Pop, og døde av kreft i 1998 – bare 35 år gammel. Men i løpet av noen hektiske år på 90-tallet formet han lyden av moderne pop slik vi kjenner den. Fra en kjøller på Kungsholmen i Stockholm produserte han låt etter låt som klatret til toppen av hitlistene verden over. Og han rakk å finne, og forme, en ung gutt ved navn Max Martin.
Fra DJ-booth til hitfabrikk
Denniz Pop begynte karrieren som DJ i Stockholm på begynnelsen av 80-tallet. Ikke som elektronikaentusiast – han spilte funk og soul, og hadde mer til felles med diskoens varmhjertige groove enn den kalde beats-kulturen som dominerte i Europa. I 1986 var han med på å starte remix-kollektivet SweMix, og ble raskt en av de mest ettertraktede remixerne i Sverige.
Men Denniz var urolig. Han ville lage popmusikk – ordentlig, kommersiell, massiv popmusikk. Det var ikke populært blant kollegene. «De andre DJene aksepterte aldri overgangen hans til pop,» husket produsenten StoneBridge. «Til slutt orket han det ikke lenger, og ville ut.»
I 1992 grunnla han Cheiron Studios sammen med forretningspartneren Tom Talomaa – oppkalt etter sentauren i gresk mytologi som lærte gudene å synge og danse. Studiolokalet lå i kjølleren på Fridhemsplan-området på Kungsholmen. Over miksepulten hang et kirsebærrødt lys. Denniz trykket på det når han visste at han hadde en hit.
Det lyset blinket mye.
Dr. Alban: Reggae fra tannlegestolen
Den første store suksessen kom via en nigeriansk tannlegestudent som jobbet som DJ ved siden av studiene. Dr. Alban – egentlig Alban Nwapa – stod og pratet mellom låtene mens han spilte i klubben Alphabet Street der Denniz jobbet. «Jeg pratet over platene mens jeg spilte dem,» forklarte Alban. «Denniz likte stemmen min, og spurte om vi kunne lage noe sammen.»
Resultatet ble "Hello Afrika" (1990) – en percussiv, raggainfisert poplåt som ble en hit i Sverige og satte Denniz på kartet som produsent. Deretter kom "It's My Life" (1992), som ble en internasjonal smash og rullet over hitlistene i Europa. Og "Sing Hallelujah!" (1993), som holdt stilen. Denniz produserte nær sagt hele Dr. Albans tidlige katalog – og det var et slags produksjonslaboratorium der han finslipte metoden: hold det enkelt, gjør det uimotståelig.
Ace of Base: Den tapte kassetten som ble et globalt fenomen
I 1992 fikk Denniz tilsendt en demotape fra et ukjent band fra Gøteborg. Den inneholdt en låt kalt «Mr. Ace». Denniz var ikke imponert. Men tapen ble sittende fast i bilens kassettspiller – og han hørte den om og om igjen på vei hjem. Noe begynte å åpne seg.
Han remikset og produserte låten på nytt. Den fikk tittelen "All That She Wants", og toppet listene i 13 land. Oppfølgeren "The Sign" ble nummer én på Billboard Hot 100 i seks ikke-sammenhengende uker i 1994 – og albumet bak ble det bestselgende albumet det året i USA, med over 23 millioner solgte eksemplarer globalt. Ace of Base ble det første svenske bandet som hadde simultane nummer én på singel- og albumlisten i Amerika.
Verden hadde merket seg Stockholm-kjølleren. Nå ville alle inn.
Boyband-kongedømmet: Backstreet Boys og *NSYNC
Suksessen til Ace of Base åpnet flomportene. Jive Records sendte et ennå ukjent boyband: Backstreet Boys. Denniz og den unge Max Martin produserte "We've Got It Goin' On" og "I Wanna Be With You" til deres debut. Til det andre albumet kom "Everybody (Backstreet's Back)" (1997) – en av de mest gjenkjennelige boybandlåtene noensinne.
Mens BSB-vokalistene innspilte i studioet, kledde Denniz hele Cheiron-teamet i *NSYNC-hettegensere – det rivaliserende boybandet som Cheiron også jobbet med, blant annet på debutsingelen "I Want You Back". Det var hans stil: alltid et glimt i øyet, aldri høytidelig.
«Denniz var den typen produsent som alltid fokuserte på sporet og bevegelsen i låten,» fortalte Backstreet Boys-vokalist Brian Littrell. «Jeg husker alltid at han kjente hvordan musikken fikk ham til å bevege seg i studioet.»
Robyn: Show Me Love
Blant de mange artistene som passerte gjennom Cheiron var en 16-åring fra Stockholm som kalte seg Robyn. Denniz og Max Martin produserte to av singlene fra hennes debutalbum – "Do You Know (What It Takes)" og "Show Me Love" (1997). Begge nådde topp 10 på Billboard Hot 100 i USA.
Det er en morsom detalj knyttet til nettopp «Show Me Love»: da Jive Records skulle finne ut hva slags popstjerne den unge Britney Spears ønsket å bli, satte de henne foran musikkvideoen til Robyn. Det var Cheiron-lyden som var malen. Max Martin satt allerede på en demofil med tittelen «...Baby One More Time».
Britney: Siste innspilling
Tidlig i 1998 ankom en 16 år gammel Britney Spears Cheiron Studios i Stockholm for å jobbe med Max Martin og Rami Yacoub. Denniz var kreditert som co-produsent på "...Baby One More Time" – men var på det tidspunktet for syk til å være fysisk til stede under selve innspillingen eller miksingen. Kreften hadde vendt tilbake, og han hadde ikke lenger kreftene som krevdes. Spears rakk aldri å møte ham.
Rami Yacoub beskriver det godt: «Jeg prøvde så godt jeg kunne – ingen kunne erstatte Denniz, men vi prøvde alle vårt beste i hans ånd.» Singelen ble nummer én i over 20 land og solgte over 10 millioner eksemplarer. I albumets liner notes skrev Britney: «To Denniz PoP: Your memory lives on in the beautiful music you wrote for me.» Hun dedikerte også prisen for Årets sang ved MTV Europe Music Awards 1999 til minnet hans.
Denniz Pop døde 30. august 1998 – én måned før singelen ble sluppet.
Mannen som skapte mannen
I 1993 kom det en demotape fra et glam metal-band kalt It's Alive. Bandet gikk ingensteds. Men vokalistens navn var Karl Martin Sandberg – og Denniz hørte noe i stemmen hans. Han hentet ham inn til Cheiron, ga ham en ny rolle som låtskriver og produsent, og et nytt navn: Max Martin.
«Da han første gang inviterte meg til å jobbe med ham, vet jeg ikke hva han så i meg,» har Martin sagt. Max Martin har siden skapt 25 nummer én-singlere på Billboard Hot 100 – kun slått av Lennon og McCartney. Alt startet med Denniz Pop i en kjøller på Kungsholmen.
Et utvalg øvrige produksjoner
Leila K var en av de første artistene Denniz jobbet tett med etter Cheiron-starten. Han produserte singelen "Open Sesame" og var eksekutivprodusent på albumet «Carousel». Senere produserte han og Max Martin også "Electric" (1995), der refrengvokalen ble sunget av en ung Jessica Folcker.
Jessica Folcker – som for øvrig var Denniz' kjæreste – hadde begynt karrieren som backing-vokalist for Dr. Alban og Ace of Base. Denniz og Max Martin produserte debutalbumet hennes i 1998, inkludert singlene "Tell Me What You Like" og "How Will I Know (Who You Are)", begge platina. Hun ble nominert til Grammis både for Årets nykommer og Årets kvinnelige artist.
Papa Dee var en av de svenske artistene Denniz jobbet med i Cheirons tidlige fase. Blant hans produksjoner for Papa Dee er "The First Cut Is the Deepest" – en cover av Cat Stevens-klassikeren fra 1967, og en av de mer uventede låtene i Cheiron-katalogen.
E-Type – Martin Eriksson – fikk sitt svenske gjennombrudd med de Cheiron-produserte singlene "Set the World on Fire" (1994) og "This Is the Way" (1994), begge produsert av Denniz. Det er også verdt å nevne at E-Type i 1998 dedikerte albumet «Last Man Standing» til Denniz og inkluderte minnelåten "PoP Preludium".
Rednex var Cheirons mest usannsynlige eksportsuksess – et svensk eurodance/country-prosjekt som brakte banjo og line dance inn i europeiske hitlister på midten av 90-tallet. Denniz var involvert i produksjonen av deres tidlige arbeid, og Rednex er også kjent som en av de første store prosjektene der Max Martin tok en sentral produksjonsstol ved Cheiron.
5ive – det britiske boybandet skapt av det samme teamet bak Spice Girls – debuterte med "Slam Dunk (Da Funk)" (1997), produsert av Denniz, Max Martin og Jake Schulze. Singelen nådde topp 10 i Storbritannia og ble valgt som NBA-sesongens offisielle tema i USA.
Produksjonsfilosofien: Hold det enkelt
Denniz hadde ingen formell musikkutdannelse – og det var nøyaktig slik han ville ha det. Han jobbet intuitivt, etter øret, etter kroppen. Spørsmålet var alltid: Får dette deg til å bevege deg?
Dr. Alban beskriver metoden slik: «De fleste ganger vil du gjøre mer, mer, mer – men da ender du opp med å ødelegge hele greia. Du tar hiten ut av låten.» Denniz var den som sa stopp. Fjern det der. Ingen gidder å høre på det uansett.
Han brydde seg heller ikke om hva kritikerne mente. «Ace of Base var ikke kult,» sa produsent Jake Schulze. «Men han brydde seg ikke om hva folk sa, så lenge folk danset til musikken hans. Det var målet.»
Arven etter Denniz
Backstreet Boys dedikerte musikkvideoen til "Show Me the Meaning of Being Lonely" til ham – destinasjonskiltet på bussen i videoen lyder «Denniz St». E-Type lagde minnelåten "PoP Preludium". Jessica Folckers singel «A Little Bit» ble også dedikert til ham.
I 2013 ble Denniz Pop Awards opprettet av tidligere Cheiron-medarbeidere for å hedre neste generasjon skandinaviske artister og produsenter. Vinnere inkluderer Swedish House Mafia, Avicii, og Mabel. I 2016 ble han posthumt valgt inn i Swedish Music Hall of Fame.
Cheiron Studios stengte i 2000. Max Martin åpnet Maratone. RedOne – som later produserte Lady Gaga – hadde sitt utgangspunkt som Cheiron-assistent. Lyden av 90-tallets og 2000-tallets pop er i stor grad Denniz Pops lydbilde, formidlet gjennom menneskene han lærte opp, metodene han utviklet, og den kirsebærrøde lampen over miksepulten som blinket og blinket og blinket.
Kjør Cheiron-kveld på din pub
Mange av Denniz Pops største hits – fra Dr. Alban til Ace of Base til Backstreet Boys – er faste gjester i våre musikkbingo-runder. Nye lister hver søndag. Sjekk ut musikk.bingo og finn varianten som passer gjengen din.
Kommentarer